Hvordan kan vi øke utnyttelsen av restene fra kyllingproduksjon i fôr til laks? Dette skal et nytt forskningsprosjekt, som startet 1. oktober 2024, gi svaret på.

Med kyllingmel som en potensiell erstatning for soya i laksefôr, kan prosjektet både redusere klimagassutslipp og fremme en mer sirkulær økonomi i matnæringene.

«Lykkes vi, vil laksenæringen ha et nytt alternativ, enten til fiskemel som er en knapp ressurs, eller til soyakonsentrat som er den komponenten i laksefôr som vanligvis tilskrives det tyngste klimaavtrykket.» sier prosjektleder Bjarne Hatlen, seniorforsker i Nofima AS.

Bilde: Bjarne Hatlen, Prosjektleder i Nofima

Fra matsvinn til laksemat

I dagens laksefôr er over 70 prosent av proteinet fra vegetabilske kilder. En av de er importert soya, som krever betydelige landarealer og ressurser. Ved å oppgradere restråstoff fra kyllingproduksjon til laksefôr kan man både redusere miljøavtrykket og skape verdier lokalt.

Prosjektet handler om mer enn fiskefôr. Forbrukernes holdninger er også avgjørende. Mange kan spørre seg: “Er det greit at laks spiser kylling?” men hvor opptatt forbrukerne faktisk er av dette, vet vi ikke. Ved å spørre europeiske forbrukere håper forskerne i prosjektet å få mer kunnskap om deres holdninger til nye råvarer som kyllingmel, og hvordan holdningene påvirkes når forbrukerne får informasjon om hvordan restråstoff fra kylling kan bidra til både trygg mat, bedre ressursutnyttelse og et mindre fotavtrykk.

Utvikling av nye fôrråvarer er en prioritert oppgave for flere av aktørene som deltar i forskningsprosjektet. For å bidra til å nå myndighetenes miljø- og klimamål, er det viktig å finne nye alternativer som kan brukes i norsk laksefôr. En deltaker i referansegruppen understreker dette:

«Vi må tenke nytt og stort om vi skal nå klimamålene, og animalske restprodukter er en ressurs som ernæringsmessig passer godt i laksefôr og som allerede brukes i fôr i andre deler av verden. Å gjøre fiskefôret enda mer bærekraftig er Cargills viktigste bidrag til å øke produksjonen av bærekraftig og sunn norsk sjømat til en økende verdensbefolkning.» forteller Ted Andreas Mollan, Kategoriansvarlig for råvareforsyning (RMS) i Cargill. Bilde: Ted Andreas Mollan, Kategoriansvarlig for råvareforsyning (RMS) fra Cargill. Foto: Cargill AS

 

Kyllingmel: Et lovende og tilgjengelig alternativ for laksefôr?
Regjeringens samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr har satt ekstra fart på utviklingen. Myndigheter og næringsliv samarbeider nå om å finne innovative løsninger som kan redusere klimaavtrykket for næringen. «For eksempel insekter, tunikater, blåskjell, bakterier og gjær. Mange av disse har en lang vei å gå før de kan produseres i volumer og til en pris som er interessant for laksefôrprodusentene,» sier Hatlen.

“Animalske biprodukter fra landjorda, som kyllingmel, skiller seg ut fra de andre nye råvarer ved at de allerede finnes i store volumer. Likevel gjenstår det litt forskning som kan fjerne de siste hindringene for at den norske laksenæringen kan kaste seg over det,» forteller Hatlen.

Men til tross for det store potensialet, peker Hatlen særlig på to utfordringer som må løses før kyllingmel kan bli en naturlig del av norsk laksefôr: fordøyeligheten av kyllingmelene som tilbys er variabel og ofte for lav i laks og vi mangler kunnskap om forbrukernes aksept for laks fôret med kyllingmel.

Et samarbeid med høye ambisjoner og høy nytteverdi 

Prosjektet strekker seg over tre år, og bringer sammen aktører fra hele verdikjeden: Nofima, Mowi Feed, Nutrimar, og NCE Seafood Innovation utgjør prosjektdeltakerne, mens Cargill, Norges sjømatråd og Cermaq sitter i referansegruppen. I tillegg vil et blågrønt klyngesamarbeid spiller en viktig rolle i å formidle prosjektets resultater. Land møter Hav-klyngene NCE Seafood Innovation, NCE Heidner Biocluster, NCE Blue Legasea og Biotech North vil samarbeidet om å formilde prosjektets resultater slik at funnene vil nå bredt ut og skape verdi på tvers av næringer og sektorer. Prosjektet har fått hele 18 millioner kroner i totalstøtte, hvorav 14,6 millioner er støttet av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). De resterende 3,6 millionene er bidrag fra Mowi Feed og Nutrimar.

Sammen skal de jobbe for et felles mål: Å legge til rette for økt utnyttelse av kylling restprodukter i fôr til laks, en løsning som kan være viktig for havbruksnæringen.

«Dette er et viktig prosjekt for havbruksnæringen som vil gi innsikt om barrierer for å ta fôrråvaren i bruk, samt bygge grunnlag for kommersiell utnyttelse av resultatene.» forklarer Solveig Holm, prosjektleder i NCE Seafood Innovation. Bilde: Solveig Holm prosjektleder i NCE Seafood Innovation.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har finansiert mesteparten av prosjektet, med bidrag fra partnerne Mowi Feed og Nutrimar. Med 18 millioner kroner i budsjett og et sterkt team, er ambisjonene høye. «Vi skal arbeide i begge endene av verdikjeden, og forske på både råvareprosessering og kundenes holdning til laksen som har fått kyllingmel. Men nytteverdien er like stor for leddene imellom, som fôrprodusenter og oppdrettere» avslutter Hatlen.